En leser spør:
Hei! Dette er egentlig en henvendelse som gjelder flere. Vi er ansatt i en stor svensk bedrift både som deltidsansatte og ekstrahjelper. I sommer trenger selvfølgelig bedriften flere ekstrahjelper som skal demme opp for sykdom og ferieavvikling. Problemet er at dette går ut over oss “gamle”, som har vært ansatt der i flere år. ’ Alle vi “gamle” deltidsansatte og ekstrahjelper vil selvfølgelig jobbe mest mulig i sommer, og skrevet oss ned på lister hvor vi er tilgjengelige for mye jobbing og når vi vil ha ferie. Problemet var at alle ekstra vaktene gikk til de nyansatte ekstrahjelpene, og vi fikk ingenting.
Vi fant ut for noen dager siden at deltidsansatte har rettigheter nedskrevet i Arbeidsmiljøloven om at de skal prioriteres fremfor ekstrahjelper, når det kommer til å få tildelt ekstra vakter. Dette ble tatt opp med ledelsen, og ble mer eller mindre tatt hensyn til.
De “gamle” ekstrahjelpene som har jobbet der lenge får dessverre ingen vakter, da alle går til de nyansatte ekstrahjelpene. Spørsmålet er om disse gamle ekstrahjelpene har noen rettigheter? Det kan ikke være riktig at alle vaktene skal gå til personer som er ansatt for noen uker siden, mens de gamle skal skvises ut. Disse har stått på i hele år, og mange av de har jobbet nesten 100% hver måned og sagt ja til å jobbe når lederne har ringt på grunn av sykdom, og nesten aldri er syk selv.
De må vel ha noen rettigheter vel, eller kan de bare skvises ut på denne måten?
Liv Torill Evenrud fra Storeng, Beck & Due-Lund svarer:
Det er faktisk ikke noe enkelt ja/nei-svar på ditt spørsmål. Ordet ”ekstrahjelp” brukes ikke i arbeidsmiljøloven, og det dekker nok flere forskjellige typer arbeidsforhold. Hvis man er midlertidig ansatt fra gang til gang, dvs. det inngås en midlertidig avtale om arbeid i en begrenset periode, har man nok ingen rettigheter til ekstravakter i ferien. Hvis man derimot er såkalt fast ansatt på tilkalling, er det mulig man har fortrinnsrett her. Spørsmålet om hvilke rettigheter såkalte tilkallingsvakter har, er imidlertid ikke avklart – selv om dette er et område hvor det åpenbart er behov for en del rettslige avklaringer.
Kommentarer
Butikker bruker ofte betegnelsen ekstrahjelp når de ansetter ungdommer som fremdeles går på skolen. Disse får da en til fire faste vakter på lørdager f.eks. og eventuelt ettermiddagsvakter samt i skoleferier der de jobber fulltid.
I hovedinnlegget stilles det jo spørsmål også om deltidsansatte og da må man jo avgjøre hvorvidt en fast deltids ansatt er tilkallingsvikar eller deltidsansatt før man kan svare på spørsmålet. En tilkallingsvikar ville vel ikke ha faste vakter?
Dersom en større bedrift baserer seg kun på deltids- eller tilkallingsvikarer, burde det vel finnes regler som tilsier at man ikke hovedsaklig kan utnytte alle ansatte, og unngå eventuelle arbeidstakerrettigheter gjennom å ikke skrive avtaler som oppfyller arbeidsmiljøloven?
Har en oppfatning om at mange kjeder arbeider på slik måte, og derfor med letthet kan “si opp” personal uten saklige årsaker. Mener man at slikt ikke omfattes av Arbeidsmiljøloven?
Om jeg skulle svart på spørsmålet over, ville jeg også anbefalt at ekstrahjelpene og deltidsansatte. samarbeidet og meldte seg inn i LO slik at de kunne tvinge bedriften til kollektivavtaler dersom slik ikke finns?
Deltidsansatte har allerede sterke rettigheter i Arbeidsmiljøloven, der det heter at de har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiveren foretar nyansettelser (AML § 14.3 (1): «Fortrinnsretten er betinget av at arbeidstaker er kvalifisert for stillingen og at utøvelse av fortrinnsretten ikke vil innebære vesentlige ulemper for virksomheten».
Mitt spørsmål er: gjelder denne fortrinnsretten også deltidsansattes rett til “ekstravakter”? Dvs. kan deltidsansatte anse AML 14.3 som en fortrinnsrett til “mertid” og på den måten øke sin faktiske stillingsstørrelse og lønn (uten å endre sin arbeidsavtale). Problemstillingen er aktuell når deltidsansatte konkurrerer med ansatte som bare er ansatt som “tilkallingsvikarer” og hvor disse (av en eller annen grunn) blir foretrukket av arbeidsgiver, eller ganske enkelt pga. at tilkallingsvikarene er mer aggressive på å “jage” ledige vakter.
Arbeidsmiljöloven gjelder for alle uansett stillingsgrad.I uorganiserte bedrifter og bransjer forkommer det mye tilkallingsvakter,ekstrahjelp og lignende.Arbeidsretten for ansatte er i utgangspunketet sterkt for alle ansatte,men bli ikke hevdet fordi at mange ikke har en fagforening i ryggen til å hjelpe seg.Ukunnsakpen er en annen ting blandt mange unge arbeidstakere og blir hensynslöst utnyttet av useriöse arbeidsgivere.Arbeidsliv må bli et fag på timeplanen på videregående skoler,slik at de unge vet hva slags plikter og,ikke minst,rettigheter man har